Bovaer-problemer kan skyldes dårlig blanding av fôret

Lektor Niels Bastian Kristensen fra Aarhus Universitet uttalte i sommer til det danske fagbladet Bovi at det kan være «vanskelig, ja kanskje nesten umulig, å blande fullfôret ordentlig» med noen av de blandertypene som er på danske storfebruk. Han pekte den gang på at tilsetningsstoffer som Bovaer, som gis i svært små mengder, krever en svært jevn fordeling for å virke etter hensikten. Etter at flere bønder melder om utrivelige kyr, sykdom og i enkelte tilfeller dødsfall har søkelyset blitt satt på Bovaer. Nå har Maskinbladet spurt Niels Bastian Kristensen om hans tidligere advarsel om blandekvalitet kan være relevant i lys av de nye erfaringene fra praksis. Han understreker at det ikke finnes klare fakta ennå, men utelukker ikke at blandingen kan spille inn. – Hvis man blander et nytt stoff inn i en allerede utilstrekkelig blandeprotokoll, så øker bekymringen for at noe kan gå galt. Niels Bastian Kristensen peker på at det er betydelig variasjon både i maskiner, slitasje og blandeprotokoller på danske storfebruk – og variasjon gir risiko. – Noen blandere – særlig dem med rustfrie eller svært glatte overflater – kan ha problemer med å «ta tak» i fôrmassen. Dermed kan fôret riktignok bli vendt rundt, men uten at de enkelte komponentene faktisk blir slått sammen til et kompakt og ensartet fullfôr. – Når et tilsetningsstoff som Bovaer skal fordeles i svært små mengder, øker det kravene til blanderen. Hvis fôret bare er litt ujevnt blandet – eller hvis kyrne kan sortere i det – kan variasjonen i opptaket bli stor. Niels Bastian Kristensen advarer likevel mot å gjøre blandekvalitet til den eneste forklaringen på problemene. For det kan heller ikke utelukkes at det er forskjeller i hvordan Bovaer påvirker kyr i Danmark sammenlignet med andre deler av verden. Den utstrakte bruken av rapskake i Danmark er en av hypotesene det nå ses nærmere på. – Men overordnet vil jeg gjerne si at hvis det er noe «støy» på fôrbrettet, så er noe av det første man bør undersøke er om fôret er blandet ordentlig. Det må være i orden før vi peker på Bovaer som synderen eller løsningen, mener Niels Bastian Kristensen. Kilde: Maskinbladet, Danmark

Siste nytt

Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta

Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.

Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum

Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.

Sinkufôring kort fortalt

Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.

Holdbarhetsindeks jur kommer i 2026

Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.

Nå må de rett og slett bruke egen okse

Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».